Tilbake til hverdagen

På tirsdag var det tid for skole igjen. Det var ikke noe gøy å begynne igjen etter ferien. Det var rett og slett det er jeg hadde minst lyst til i hele verden når ringeklokken ringte på tirsdag morgen. Skolen her er ikke noe gøy. Skole i Norge er i det minste sosialt, du har friminutt og fritimer og du er med gode venner, men her er det ikke sånn. Alle studerer hele tiden, det er ofte at det nesten ikke er folk ut i friminuttet fordi de enten har prøve eller gjør lekser i biblioteket. Når det i tillegg er prøver i alt hele tiden så gjør det ikke alt så mye bedre. På tirsdag hadde jeg 6 forskjellige fag og i 5 av de fikk jeg tilbake prøve fra før påskeferien. Det sier litt om hvor mye vi hadde. Hvis noen lurte så gikk det helt greit bra på de prøvene.

Jeg kan ikke holde meg selv fra å telle ned dager til vi slutter. Heldigvis ikke så lenge til. En annen ting jeg teller ned til er tur til Cadiz. Ned å besøke Dina og Tine. Gleder meg skikkelig til å se de, fint vær og til å oppleve Cadiz :) Når vi først snakker om å telle dager her så er det jo ikke så lenge til jeg kommer hjem. Jeg har veldig blandede følelser om det temaet. Det er så vanskelig å forestille seg at jeg skal legge alt dette bak meg. Legge igjen mitt spanske liv i spania. Det føleles ut som noen skal kutte vekk en del av meg og jeg går bare å venter på det. For jeg kan ikke gjøre noe med det, vil heller ikke gjøre noe med det, for jeg vil jo hjem. Det er jo hjemme. Noen dager så er det eneste jeg tenker at jeg gleder meg, og at jeg ikke kan vente. Andre dager er jeg mer usikker. Hodet mitt er rett og slett et stort virrvarr av tanker og følelser. Jeg kommer til å savne alt så veldig, akkurat som jeg har savnet Norge. Det er rart og tenke på at jeg aldri kan gå tilbake til å ikke savne noe i livet mitt igjen. For mitt spansk og mitt norske liv kan ikke settes sammen, det vil alltid være en stor distanse mellom mine to liv. Uansett hvor mye jeg prøver og forene dem. Ved å reise tilbake, eller invitere Miriam til Norge. Det blir aldri det samme igjen. Aldri det samme som det var før jeg reiste, og aldri det samme som det var mens jeg var her. Livet mitt er på en måte forandret og jeg tror jeg har forandret meg sammen med det. Det kan jo være at dette er til det bedre eller kanskje til det verre, hvem vet? Er så usikker på meg selv, og hodet mitt gir meg ikke noe svar, så da er det bare å se hva tiden bringer, og hva fremtiden har og by på.

Phu, snakk om å få ut følelsene sine, haha. Håper ikke jeg kjeder dere med alt surret som er oppe i hodet mitt :) Jeg har det veldig fint, hvis du ser bort i fra den stressende skaolen, så har jeg det perfekt. Jeg liker mitt spanske liv.

Håper dere har det fint. Un besito Maria :)